Marine forurensninger; Boreslam

Boreslam brukes fremst for å smøre borekronen, stabilisere trykket i brønnen og transportere opp borekaks.

Till basvæsken, som enten er basert på vann eller olje tilsettes et vekt stoff, vanligvis bariumsulfat,  barytt. Det stilles krav til at borevæsken ikke får ha over 1 vektprosent olje for å få slippes ut, uten må ved høyere verdier reinjiseres eller tas i land.

Det er nærmest plattformene, innenfor en radius på 250 metre som avsetningen fra borekakset har størst innvirkning imens det suspenderte borekakset påvirker et område på opptil 2 km. Det er påvist at borekaks tykkere enn 10 mm gir redusert forekomst av enkelte arter, samt att suspendert borevæske med konsentrasjon over 0,50 mg/liter kan gi gjelle skader hos juvenil torsk og filtrerende muslinger, samt ga anatomiske, fysiologiske, biokjemiske og genetiske påvirkninger hos blåskjell og kamskjell. Konsentrasjoner over 40 mg/ liter ga redusert kondisjon etter tre ukers eksponering. Senere forsking har vist at metaller som bly, krom og kvikksølv akkumulerte hos torsk, blåskjell og kamskjell etter tre ukers eksponering for borevæske.

Det produseres sirka 1000 tonn borekaks per brønn, i perioden 1996-2006 blev det i gjennomsnitt boret 125 brønner pr år.
Det skjer kontinuerlig overvåking på norsk sokkel, men selv om de tilsatte kjemikaliene er gule og grønn klassete, så finnes det ikke grenser for utslipps verdier og det råder stor usikkerhet om langtidsvirkningene på økosystemene.

De største deponiene av borekaks er fra
perioden da oljebasert borekaks blev sluppet
ut; de er 25 meter høye, har et volum på
45 000 m3 og dekker et arel på 20 000 m3