Marine forurensninger; Boreslam

Boreslam brukes fremst for å smøre borekronen, stabilisere trykket i brønnen og transportere opp borekaks.

Till basvæsken, som enten er basert på vann eller olje tilsettes et vekt stoff, vanligvis bariumsulfat,  barytt. Det stilles krav til at borevæsken ikke får ha over 1 vektprosent olje for å få slippes ut, uten må ved høyere verdier reinjiseres eller tas i land.

Det er nærmest plattformene, innenfor en radius på 250 metre som avsetningen fra borekakset har størst innvirkning imens det suspenderte borekakset påvirker et område på opptil 2 km. Det er påvist at borekaks tykkere enn 10 mm gir redusert forekomst av enkelte arter, samt att suspendert borevæske med konsentrasjon over 0,50 mg/liter kan gi gjelle skader hos juvenil torsk og filtrerende muslinger, samt ga anatomiske, fysiologiske, biokjemiske og genetiske påvirkninger hos blåskjell og kamskjell. Konsentrasjoner over 40 mg/ liter ga redusert kondisjon etter tre ukers eksponering. Senere forsking har vist at metaller som bly, krom og kvikksølv akkumulerte hos torsk, blåskjell og kamskjell etter tre ukers eksponering for borevæske.

Det produseres sirka 1000 tonn borekaks per brønn, i perioden 1996-2006 blev det i gjennomsnitt boret 125 brønner pr år.
Det skjer kontinuerlig overvåking på norsk sokkel, men selv om de tilsatte kjemikaliene er gule og grønn klassete, så finnes det ikke grenser for utslipps verdier og det råder stor usikkerhet om langtidsvirkningene på økosystemene.

De største deponiene av borekaks er fra
perioden da oljebasert borekaks blev sluppet
ut; de er 25 meter høye, har et volum på
45 000 m3 og dekker et arel på 20 000 m3

Marine forurensninger; Produsert vann

Produsert vann er dels formasjons vann fra brønnen samt injisert vann.

Det injiserte vannet tilsettes mange typer kjemikalier som er gul- og grønn klassete, hvilket innebærer att de i seg selv ikke er miljøfarlige. Produsert vann er likevel komplekst og kan inneholde flere tusen forskjellige enkelt forbindelser, naturlige og tilsatte, der merparten er vannløselig organiske syrer, aromatiske hydrokarboner, der PAH's ( Polycykliske Aromatiske Hydrokarboner) er de dominerende. PAH's er toksiske og cancer fremkallende og konsentrasjonen i produsert vann varierer i regel fra 0,040- 30 mg/ liter. Produsert vann inneholder også alkyl fenoler samt radioaktive emner; betydelige mengder av bly radium- isotoper er påviste- samt tungmetaller, som kommer fra formasjonen, der de vanligst forekommende er; jern, barium, sink, mangan, og kvikksølv. Alkylfenoler har hormonforstyrrende effekt på torsk og virker hemmende på gyte prosessen. Tungmetaller som for eksempel kvikksølv akkumuleres, dvs konsentrasjonen i en organism er høyere enn i det omgivende vannet- og biomagnifiseres hvilket innebærer at konsentrasjonen øker oppover i næringskjeden. Vannlevande organismer kan omdanne kvikksølv til metyl kvikksølv som er meget skadelig; påvirker blant annet reproduksjonen og er mutagen (påvirker DNA). Havforskningsinstituttet har æven påvist negativa helseeffekter på hyse i åpent hav, der det er høy fortynning av utslippene.

Det produserte vannet, som også inneholder olje, sirkuleres til plattformen, renses,  reinjiseres eller slippes ut. Da flertallet forbindelser er vann løselige finnes det per idag ingen rensings teknikk for disse. Grenseverdien for å slippe ut produsert vann er 30 mg olje/ liter, i 2016 ble nærmere 180 millioner kubikk meter sluppet ut på norsk sokkel, med total olje mengde på sirka 3600 kubikk meter.
Mer forsking kreves da det fremdeles råder stor usikkerhet om produsert vann og dess potensielle effekter på økosystemene.